Reiser man rundt i Europa, finner man mange steder en sterk tradisjon for klokkespillkonserter. Klokkespillet ble utviklet i Flandern og med tradisjon tilbake til 1600-tallet er konsertene blitt populære både i Holland, Belgia og Frankrike. Instrumentet er et naturlig innslag i det folkloristiske livet på torgene og markedene. Det appellerer til alle som lytter til det, uavhengig av kultur, tradisjon og religion. Repertoaret er bredt og består av musikk skrevet originalt for klokkespill, arrangementer over både klassiske verker og popmusikk samt variasjoner og improvisasjoner over så vel religiøse som verdslige sanger.

Klokkespillet er i prinsippet et konsertinstrument. Klokkenisten benytter et såkalt stokkeklaviatur hvor tangentene står i forbindelse med klokkens kolv via tråder og vinkler. Klokkenisten har med dette systemet full kontroll over hver enkelt klokke og dermed optimal utrykksfrihet som musiker. Variasjon i anslaget bestemmer tonens styrke og kvalitet. Et klokkespill defineres som konsertklokkespill dersom det har en omfang på minst to oktaver og mulighet for manuelt spill via klaviatur. Det finnes i dag ca 600 konsertklokkespill i verden hvorav ca 50 i Norden.

Via urverk og automatikk kan klokkespillet besørge kvarterslag, timeslag og avspille ritorneller, - små melodier tilknyttet timeslagene. Helt andre prinsipper må her legges til grunn for komposisjon og spill. Musikken regnes som en del av urverket og har verken dynamisk eller rytmisk fleksibilitet. Automatikken fratar enhver form for musikalsk uttrykk idet alle klokkene anslås med samme styrke. De største klokkene gir mest lyd og overdøver de mindre. Ingen mulighet gis for melodiføring i diskanten med akkompagnement på de dype klokker. Det blir med andre ord ikke anledning til å uttrykke seg musikalsk på en slik måte at tonens styrkegrad og anslag varieres. Mennesket har til alle tider vært interessert i å få maskiner til å spille og å skrive musikk for selvspillende instrumenter. Derfor er disse ”store spilledåsene” blitt et verdifullt innslag i mange byer der de preger hverdagen til byens borgere.

Instrumentene er oftest plassert i kirketårn, rådhustårn eller i frittstående campaniler. Et klokkespill knyttet til en kirke vil fortrinnsvis være et liturgisk instrument til bruk ved konserter, gudstjenester og kirkelige handlinger.
— Vegar Sandholt