Oslo BYS klokkespillhistorie
– Vegar Olav Sandholt –
Middelalderen : Cistersienserklosteret på Hovedøya
18. mai 1147 ble Cistercienserklosteret på Hovedøya stiftet. Munkene kom fra abbediet Kirkstead i Lincoln-Shire, England og viet klostret til Jomfru Maria og St Edmund. Klosteret ble herjet og brent ned natt til 21. januar 1532.
Det er funnet en liten klokke med en høyde på ca 5 cm som stammer fra Hovedøya kloster. Det er mulig denne kan ha inngått i det som i middelalderen beskrives som cymbalum - et lite spill med små klokker som anslås for hånd med små hammere. Dette kan ha vært et av byens første instrumenter bestående av klokker.
Bildet er hentet fra initialen til den gammeltestamentlige salme 1 ”Beatus vir” og viser Kong David som spiller Psalterion mens Asaph spiller en cymbalum bestående av ni klokker.
1600-tallet : Hellig Trefoldigheds Kircke
Christian IV flyttet byen inn under Akershus festning etter brannen i 1624. Her ble Hellige trefoldighets kirke innviet i 1639 som byens andre domkirke etter St. Hallvardkatedralen. Dessverre brant kirken allerede i 21. april 1686 etter et lynnedslag.
I tårnet fantes fire klokker. Navnene på klokkene kan vitne om at disse har vært benyttet i et urspill. Den nest største het "Tolff Klocken", den nest minste "Quortir Klocken". Videre forteller fortegnelsen over kirkens innhold om "Ett Seigerwerck med dess tilbehøring, En gammell Kaaber Solschiffue, En Wiser vden paa Tornetz søndre side, Brugelig, En Wiser paa den Østre side Wbrugelig." Et Seigerwerck (sangverk) beskriver et tårnur eller stueur med slagverk.
Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke)
De to fragmentene fra Hovedøya og Hellige trefoldighets kirke kan stå som eksempler på noe av byens tidligere klokkespillhistorie. Det har nok vært flere urverk som har angitt tiden med timeslag og enkle melodier. I Oslo domkirkes historie er et av dem beskrevet:
I mai 1718 begynner en engelsk urmaker arbeidet med å montere et tårnur i Vår Frelsers kirke. Dette tårnuret hadde slagverk. Dessverre viste uret sterk egenvilje og til alle tider har man slitt med at det ikke ville gå ordentlig. Tross flere reparasjoner gikk slagverket i stå i 1911 og i 1934 forærte Selskabet for Oslo Byes Vel et nytt slagverk påmontert det gamle ur.
Vi skal frem til 1900-tallet før vi finner de første planene om konsertklokkespill til Norges hovedstad. Flere av dem ble aldri realisert. For historiens skyld vil jeg allikevel presentere initiativene og planene som ble fremsatt.
Oslo domkirke ble vigslet Allehelgensdag 1697 som byens tredje domkirke etter St. Hallvardkatedralen fra middelalderen og Hellige trefoldighetskirke som brant ned i 1686. Helt fra kirken stod ferdig synes befolkningen at tårnet var for lavt og lite verdig en domkirke. Det ble derfor forhøyet og påmontert tårnhjelm og et vakkert spir etter arkitekt A. Chateauneufs tegninger i 1850. Samtidig ble den bygget om innvendig og fikk et nygotisk uttrykk. I anlendning byens 900 års jubileum ble den restaurert og fikk tilbake et barokt utseende.
På begynnelsen av 1920-tallet finner vi flere artikler og leserinnlegg i Aftenposten om fenomenet klokkespill. Debatten går rundt hvorvidt en skal gå til anskaffelse av et klokkespill eller investere i et sårt tiltrengt nytt orgel. Dette er svært interessant lesning fordi den dokumenterer det som kunne bli hovedstadens første konsertklokkespill og det før landet fikk sitt første klokkespill i Stavanger domkirke.
Aftenposten skriver følgende i en artikkel av 10. Juni 1922:
Skal Kristiania snart faa sit første klokkespil?
Sagen under overveielse og forberedelse i "Kristiania bys vel".
Kristiania mangler merkværdig nok endnu sit klokkespil, som byen burde havt for længe siden, men som vi nu kanske kan faa om en tid, hvis det da ikke skulde vise sig at være forbundet med altfor store udgifter.
Fhv. borgermester A r c t a n d e r, som er formand i “Selskabet for Kristiania bys vel”, udtaler nemlig paa “Aftenposten”s henvendelse, at sagen har været oppe til drøftelse i selskabets syre, som har besluttet sig til at tage skridt til om mulig at faa sagen realiseret. Arbeidet med at anskaffe et klokkespil til Vor Frelsers kirke, som det sandsynligvis maa blive tale om, er dog endnu bare paa et forberedende stadium. Man har gjort henvendelser til udenlandske firmaer for at bringe paa det rene priserne paa klokkespillene. Hvad resultaterne kan blive af de forberedelser, som hidtil er gjort, er det endnu for tidlig at udtale sig om.
I Aftenposten dagen etter svarer O. Platou og følgende er hentet fra innledningen:
“Hr redaktør!
Tillad mig at faa gjøre et par bemerkninger i anledning af artikelen i "Aftenposten" for 10de juni om det paakænkte klokkespil til Vor Frelsers kirke. Forslaget er ssavidt vides fremkommet i jubilæumsudstillingens aar 1914, eller var muligens fremsat saa tidlig, at klokkespillet kunde været færdig til dette aar. I 1917 blev det gjenopdaget af hr. sogneprest A. Lund i Tromø, og dengang, trods min interesse for klokkefaget, bekjæmpet av mig, idet vi dengang saavel som nu saa meget mere trængte var et nyt, stort og førsteklasses orgel til byens kirke.”
Han avslutter sitt innlegg slik:
“Skulde man efter nøie udersøgelse finde Vor Frelsers kirke egnet for et klokkespil, vilde jeg efter evne støtte sagen, naar det indre instrument først var bragt i havn, men skulde begge instrumenter, som det vel kan befrygtes naar man som tidligere af stiftsprovst Gustav Jensen fremholdt, kun maa reflektere paa et værdig klokkespil, tilslut gjøre regning paa at suge af det samme moderbryst, er jeg bange for, at det kan have lange udsigter, før nogen af dem bliver et fuldbyrdet faktum.”
Den første gave til Domkirkens klokkespill
I tillegg til at Selskabet for Kristiania bys vel ønsket å realisere drømt om et klokkespill, fikk kirken en større pengegave i 1924. I boken Vår Frelsers Kirke, forfattet av Arno Berg og Bernhard Hagtvedt utgitt av Land og kirke, Oslo 1950 står å lese:
”Til et klokkespill har som nevnt kirken i 1924 mottatt en testamentarisk gave på kr. 60 000 fra arkitekt J.O. Hiort, men rentene av denne donasjon oppebæres ennå av hans arvinger.”
Klokkespillet til Vor Frelsers kirke ble ikke realisert før i år 2003.
Oslo domkirkes konsertklokkespill 2003
Etter å ha lest om planene for et klokkespill i den før nevnte boken om Vår Frelsers kirke, fikk jeg ideen om prosjektet å realisere klokkespillet. Etter å ha kontaktet Domkirkens menighetsråd og fått deres støtte for planen gikk jeg i gang med å etterforske hvor det var blitt av pengene etter arkitekt Hjort. Samtaler med instanser som burde kjenne til arkitekten førte ikke frem så jeg satte opp en liste over de med etternavnet Hjort og begynte å ringe rundt for å finne evtentuelle slektninger som kunne ha opplysninger. En av dem jeg ringte, var Ola Hjort i Asker. Jeg presenterte meg og fortalte om drømmen jeg hadde om en klokkespill til Oslo domkirke hvorpå Ola Hjort svarer "Å, så hyggelig. En slik drøm hadde bestefar også." Så kunne han fortelle meg om arkitekten, pengegaven som ble gitt og hvordan de også gikk tapt før klokkespillet ble en realitet.
Prosjektet og historien fortjente publisitet og jeg tok kontakt med Geir Helljesen i Norsk rikskringkasting for å få saken presentert i nyhetene på TV. Domprost og initiativtaker ble intervjuet og "det tapte klokkespill" fikk beste sendetid.
En tid etter ringte Ørnulf Th. Myklestad og fortalte han hadde hørt om saken. Med sin oppvekst i koret Olavsguttene hadde han fått et hjerte for musikken og domkirkens guttekorarbeid og han var svært inspirert av Rådhusets klokkespill og musikken derfra. Derfor ville gjerne hjelpe til. Han spurte hva slags klokkespill jeg hadde tenkt meg og jeg nevnte at jeg hadde i tankene et instrument på tre oktaver og hva dette ville koste. Ikke mange dagene etterpå kunne han fortelle at han ville gi det det koster å bygge et klokkespill til Domkirken og overførte 2 millioner norske kroner. En tid senere la han til ca 700 000,- da han gjerne så at Domkirkens klokkespill ikke skulle være noe mindre enn Rådhusets klokkespill med sine fire oktaver. Dette var hele Myklestads formue.
En lang og møysommelig prosses begynte. Tanken om å montere klokkespillet åpent som et lanternespill i spiret ble ikke godkjent av Riksantikvaren så instrumentet fikk sin plassering i tårnhjelmen med en spillekabin i glass under klokkene. Klokkespillet er konstruert og bygget av Olsen Nauen klokkestøperi og består av 48 klokker. Klokkene i den nederste oktaven er støpt av Olsen Nauen. På grunn av en svært presset arbeidssituasjon for Olsen Nauen inngikk han samarbeid med Eijsbouts klokkestøperi i Nederland slik at de øverste tre oktavene ble støpt der. Instrumentets største klokke veier 680 kg og har en diameter på 106 cm og tonen g1. Navnet på denne klokken er ST CECILIA etter musikkens skytshelgen. Den bærer sitatet JUBILATE DEO (Juble for Gud) fra Salme 100. Klokken har i tillegg følgende inskripsjon:
DETTE KLOKKESPILLET SKAL LYDE
GUD TIL ÆRE OG MENNESKER TIL GLEDE.
KLOKKESPILLET ER EN GAVE TIL OSLO DOMKIRKE
FRA DISPONENT ØRNULF THORBJØRN MYKLESTAD F. 19.06.1917.
MÅTTE DET LYDE I MANGE, MANGE ÅR FREMOVER
TIL GLEDE FOR ALLE SOM BOR I OSLO
ELLER GJESTER NORGES VAKRE HOVEDSTAD.
KLOKKESPILLET BLE INNVIET I ÅR 2002.
Klokkespillet har stokklaviatur av europeisk standard fra Clock-o-matic. Det kan også betjenes via elektrisk klaviatur eller spilles automatisk fra en Apollo II computer. Instrumentet ble vigslet av biskop Gunnar Stålsett søndag 14. desember 2003 og klokkenist Vegar Sandholt spilte klokkespillkonserter etter høymessen samt ved Domkirkens julekonserter samme dag. Giveren Ørnulf Th. Myklestad døde 24. august 2004 men realiserte flere menneskers drøm og etterlot seg et klokkespill i Oslo domkirke til Guds ære som sammen med den helllige St Cecilia vil synge til glede for byens og kirkens kommende generasjoner.
Klokkespillet spiller automatisk hver time gjennom dagen, med timeslag, salmer og sitater kjente kirkemusikalske verker. Dog gjenstår automatisk åpning av lukene i tårnet slik at klokkespillet bedre kan høres ut over Kirkeristen og Stortorvet.
Milliongave til klokkespill i Oslo domkirke
av Torkil Baden for NRK | Publisert 15.03.2002 12:23
Oslo rådhus fikk sitt nye, store klokkespill i 1999. Allerede i 1924, to år etter at Stavanger domkirke fikk sitt klokkespill ga en av hovedstadens arkitekter en stor pengegave øremerket et klokkespill til Oslo domkirkes tårn. Dessverre forble instrumentet arkitektens drøm, en drøm også domorganist Terje Kvam også har båret med seg helt siden han ble tilsatt i domkirken. Klokkenist Vegar Sandholt har arbeidet for om mulig å virkeliggjøre de gamle drømmene. Nå går drømmen i oppfyllelse etter en telefon fra en Osloborger, som lovte 2.7 millioner kroner for å finansiere instrumentet
Sandholt (34) er ansatt som klokkenist i Oslo rådhus, som har Nordens største klokkespill på 49 klokker. Dette er produsert av Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg, og det kan spilles både automatisk og manuelt ved hjelp av et klaviatur med tangenter og pedaler.
Melodier
Hver time fra klokken sju til midnatt spilles ritorneller, de melodiene, som klokkenist Vegar Sandholt har programmert inn, for eksempel klokken tolv ”På solen jeg ser”. Hver onsdag kl 13:00 går han selv opp til toppen av Østre tårn, 66 meter over bakken, for å spille selv. Det gjorde han bl.a. i desember i fjor da han spilte Beatlesmelodier til minne om George Harrison.
Ildsjel
Sandholt er en ildsjel for klokkespill som musikkinstrument. Han har også sin gang i Oslo domkirke som dirigent for kirkens guttekor. Etter at Rådhusklokkene kom på plass for to år siden, har han arbeidet for å finansiere klokkespill i Oslo domkirke. Drømmen har vært å realisere den gamle arkitektens drøm. Sandholt forteller til NRK.no at han en dag fikk han en telefon, som ga ham bakoversveis. En privatperson, som vil være anonym, spurte hvor mye som trengtes. Sandholt svarte 2 millioner, og svaret var at det var greitt! Siden har giveren øket gaven for at klokkespillet skal kunne bli et konsertinstrument på fire oktaver.
Støping
Klokkestøper Olsen Nauen i Tønsberg sier til NRK.no at støpingen av de 49 klokkene nå er i full gang. Det har vært en pause i produksjonen, fordi Riksantikvaren protesterte mot plasseringen. I Domkirketårnet var det i gammel tid brannvakt, og vaktrommet er bevart som museum. Nå er det blitt enighet om hvordan hensynet til brannvaktmuseet kan ivaretas. Olsen Nauen forteller at klokkespillet vil bli plassert over det store tårnuret.
Julesanger
Støpingen er ferdig til høsten. Domkirketårnet er mindre enn Rådhustårnet og bebyggelsen tettere rundt, så det er mindre dimensjoner over domkirkespillet, selv om antall klokker er like stort. Monteringen skal avsluttes før jul. Så i år vil det bli julesanger fra Domkirketårnet ut over Stortorvet i Oslo. Skal vi gjette på ”Kling no klokka”…
